Dardanellene, tidligere Hellespont, tyrkisk Hryvanakkale Boğazı, smalt sund i nordvestlige Tyrkia, 38 miles (61 km) lang og 0,75 til 4 miles (1,2 til 6,5 km) bredt, som forbinder Egeerhavet med Marmarahavet. Byen Dardanus i Troad (området rundt Det Antikke Troja), Hvor Mithradates VI (Konge Av Pontos) og Sulla (Den Romerske generalen) signerte en avtale i 85 f. kr., ga sundet sitt navn.
Dardanellene ligger mellom halvøya Gallipoli I Europa (nordvest) og fastlandet I Lilleasia (sørøst). Den har en gjennomsnittlig dybde på 180 fot (55 meter) og når en maksimal dybde på 300 fot (90 meter) i den smaleste sentrale delen. Det er en rask overflatestrøm fra Marmarahavet til Egeerhavet og en kompenserende understrøm som returnerer mer saltvann. Viktige havner langs bredden av Dardanellene Er Gallipoli, Eceabat, Og Ç. Mange berømte slott står langs sine banker. Vannet er rikt på ulike typer fisk som vandrer mellom Svartehavet og Egeerhavet via Bosporus-stredet, Marmarahavet og Dardanellene.
© William J. Bowe
Dardanellene har en betydelig plass i historien. Som Hellespont var det scenen til den greske legenden om De to elskende Helten Og Leander. Den antikke Byen Troja forsvarte stredet fra sin strategiske posisjon i den sørvestlige enden (Den Asiatiske siden). I 480 f. kr. krysset Den persiske hæren Til Xerxes i sundet ved en bro av båter. Aleksander den Store gjorde det samme i 334 f. kr. på sin ekspedisjon mot Persia. Sundet har alltid vært av stor strategisk og økonomisk betydning som inngangsporten Til Istanbul og Svartehavet fra Middelhavet. Sundet ble tvunget av En britisk flåte Under Admiral John T. Duckworth i 1807. Under Første Verdenskrig klarte De Allierte ikke å erobre den, selv om En Britisk ubåt trengte inn i minefeltene og senket et tyrkisk slagskip utenfor Det Gylne Horn, et innløp På Bosporos. Plasseringen av Dardanellene har gitt det internasjonal politisk betydning (Se Straits Question).
Encyclopediaæ Britannica, Inc.