Digitalis, stoff hentet fra tørkede blader av felles revebjelle (Digitalis purpurea) og brukes i medisin for å styrke sammentrekninger av hjertemuskelen. Tilhører en gruppe legemidler som kalles hjerteglykosider, er digitalis mest brukt til å gjenopprette tilstrekkelig sirkulasjon hos pasienter med kongestiv hjertesvikt, særlig som forårsaket av aterosklerose eller hypertensjon. Legemidlet brukes også til å senke frekvensen av ventrikulær sammentrekning hos pasienter med atrieflimmer eller fladder. Digitalis øker direkte kontraktile kraften i hjertemuskelen, slik at en sykdom svekket hjerte til å holde tritt med kroppens behov for hjertet handling. Andre effekter av digitalis inkluderer en bremse av hjerteslag, en økning i hjertets utgang, og en reduksjon i størrelsen på hjertet. Digitoksin og digoksin er blant de mest foreskrevne former for digitalis. Behandling med et av disse legemidlene må innebære nøye overvåking for å unngå bivirkninger (f. eks. hjertebank, anoreksi, oppkast og diare) som kan skyldes akkumulering i kroppen.
Kurt Stueber/www.BioLib.de
Digitalis ble først foreskrevet av engelsk lege Og botaniker William Withering (1741-99), som brukte den til behandling av ødem (dropsy). I En Beretning om Revebjelle, Og Noen Av Dens Medisinske Bruksområder (1785), oppsummerte han resultatene av sine omfattende studier av stoffet og beskrev symptomene på digitalis toksisitet.