begrepets betydning endret seg dramatisk etter Andre Verdenskrig. Som Allierte styrker okkuperte Tyskland, frykt for at uomvendte Nazister ville nekte å overgi seg – og en dag søke å komme tilbake til makten – gradvis forvandlet begrepet fra en av håp til en av frykt: en frykt som var langt fra grunnløs. Selv Om Tysklands etterkrigsdemokratisering i Dag ofte blir sett på som uunngåelig, utfordret Nazistiske grupper I 1945-47 Allierte tropper med ulike kuppforsøk. Alle ble til slutt undertrykt, men deres mediedekning hyped de avverget truslene som harbingers av et Mulig Fjerde Rike, og endret begrepets betydning.
i tiårene som fulgte, Det Fjerde Riket ble begrepet valg for aktivister som håpet å holde den vestlige verden årvåken om utviklingen Av Vest-Tysklands fledgling demokrati. Da Forbundsrepublikken sto overfor nynazistiske trusler i 1951-52-med fremveksten Av Det Sosialistiske Reich Party (SRP) og avdekkingen Av Den Nazistiske ‘Gauleiter – Konspirasjonen’ – advarte vestlige aviser aktivt om et Mulig ‘Fjerde Rike’. Det samme gjaldt i tiden rundt hakekorsbølgen av antisemittisk hærverk i 1959-60 og fremveksten Av det ytrehøyrepartiet National Democratic Party (NPD) i 1966-69. Slike advarsler fortsatte gjennom de engstelige årene rundt tysklands samling i 1990. Kort sagt, Det Fjerde Riket var en prøvetid, og minnet Tyskerne om At Vesten ikke hadde glemt Nazistenes fortid.
Det Fjerde Riket ble også brukt TIL USA. Takket være den rasistiske tilbakeslaget mot Borgerrettighetsbevegelsen, eskaleringen Av Vietnam-Krigen og Nixon-administrasjonens skandaler, hevdet mange på den politiske venstresiden at Et Fjerde Rike grydde i Amerika. I et intervju i 1973 fordømte Forfatteren James Baldwin Amerikanske velgeres beslutning om å returnere ‘Nixon … The White House’, og erklærte at: For å holde n – – – – – i hans sted, brakte de inn lov og orden, men jeg kaller Det Det Fjerde Riket.’
begrepet trengte OGSÅ OSS populærkultur. Bygget på tidlige etterkrigsfilmer, Som Orson Welles’ The Stranger og Alfred Hitchcocks Notorious (begge 1946), viste en flom av romaner, filmer, tv-programmer og tegneserier på 1970-og 80-tallet Nazistiske skurker som forfulgte Et Fjerde Rike over hele verden. Forutsetningen har beholdt sin resonans frem til i dag.Det er fortsatt et åpent spørsmål hvordan vi skal se spredningen av Det Fjerde Riket som en politisk signifier. På mange måter gjenspeiler det avveiningene som følger med Bruken Av Nazistiske analogier i dag. Når vi kjemper for å forstå og konfrontere fremveksten av høyreorienterte politiske bevegelser I Vesten, står vi overfor dilemmaet om å reagere med overdreven alarmisme eller overdreven selvtilfredshet. For mange hyperbolske sammenligninger-for Eksempel Mellom Donald Trump og Adolf Hitler-duller kraften i historiske analogier og risikerer å gråte ulv. For lite vilje til å se tidligere farer som lurer i dagens risiko undervurderer sistnevnte og ignorerer den tidligere.det er derfor spesielt betimelig å se på hvordan Vesten har taklet marerittet som aldri skjedde-opprettelsen Av Et Fjerde Rike. På den ene siden minner det oss om at folk ikke så lenge siden ble lammet av bekymringer som viste seg å være grunnløse. På den annen side hjelper det å studere Det Fjerde Riket oss til å innse at etterkrigstidens frykt for En Nazistisk retur til makten også var jordet i virkelige farer-de som kunne ha blitt realisert hadde forholdene vært enda litt annerledes.Ved å avsløre hvordan tilfeldigheter kan avgjøre historien – ved å minne oss om at vår verden knapt var uunngåelig-advarer Det Fjerde Rikets historie mot selvtilfredshet. Ved å avsløre hvordan vår verste frykt har gått urealisert, advarer den mot hysteri. Ved å undersøke hvordan folk har kjempet med frykt i fortiden, viser det hvordan de kan takle frykt i nåtiden.Gavriel D. Rosenfeld Er Professor I Historie ved Fairfield University Og forfatter Av Det Fjerde Rike: Nazismens Spøkelse fra Andre Verdenskrig TIL Nåtiden (Cambridge, 2019).