Mål: å studere frekvensen av antistoffer mot glutaminsyredekarboksylase (GAD) og øyecelleantistoffer (ICAs) og deres prediktive verdi med hensyn til utvikling av insulinmangel hos 133 nydiagnostiserte middelaldrende pasienter med ikke-insulinavhengig diabetes mellitus (NIDDM) og hos 126 kontrollpersoner og å studere varigheten AV gad-antistoffer hos diabetespasienter under oppfølgingen.
Forskningsdesign og metoder: Studiedeltakerne besto av en godt karakterisert gruppe på 133 middelaldrende nydiagnostiserte pasienter MED NIDDM og 126 kontrollpersoner. Oppfølgingsundersøkelsene ble utført 5 og 10 år etter baseline. Utviklingen av absolutt og relativ insulinmangel var basert på et stimulert c-peptidnivå som var uoppdagelig eller < 0,70 nmol/l, henholdsvis. Gad-antistoffer ble målt retrospektivt fra lagrede prøver.
Resultater: den totale prevalensen AV GAD-antistoff og ica-positivitet ved diagnosetidspunktet var 9,0 og 3.8% hos diabetespasienter og henholdsvis 1,6 og 0% i kontrollpopulasjonen. I løpet av 10 års oppfølging utviklet 3 (2,3%) og 10 (7,5%) av diabetespasientene henholdsvis absolutt og relativ insulinmangel. Av disse hadde to (67%) og seks (60%) vært GAD antistoff-positive ved diagnosetidspunktet. Sensitiviteten og spesifisiteten til gad-antistoffet for å forutsi absolutt eller relativ insulinmangel var 67 vs. 94% og 60 vs. 95%, mens tilsvarende tall for ICA var henholdsvis 33 vs. 97% og 20 vs. 98%. Den negative prediktive verdien av gad antistofftesting var høyere enn positiv prediktiv verdi (97 vs. 50%). Under oppfølgingen viste lavgradig gad antistoffpositivitet en evanescent natur, mens de høye nivåene var ganske vedvarende.
Konklusjoner: i en ikke-valgt populasjon av NYDIAGNOSTISERTE NIDDM-pasienter var forekomsten av latent autoimmun diabetes hos voksne < 10%. MENS GAD antistoff og ICA målt på TIDSPUNKTET for DIAGNOSE AV NIDDM er like spesifikke prediktorer for påfølgende insulinavhengighet, KAN GAD antistoff ha en høyere følsomhet. Målinger AV GAD-antistoff kan derfor hjelpe klinikeren ved valg av behandling av disse pasientene.