qianlong keiseren ser malerier
qianlong keiseren, Som Sine Forgjengere, Tok Sin Kulturelle Rolle på alvor. Først av alt arbeidet han for å bevare mandsjuarven, som han så som grunnlag for den moralske karakteren Til Mandsjuene og dermed av dynastiets makt. Han beordret samlingen Av manchu språk genealogies, historier, og rituelle håndbøker og i 1747 hemmelighet beordret samlingen Av Sjamanistiske Koden, publisert senere I Siku Quanshu. Han befestet videre dynastiets kulturelle og religiøse krav i Sentral-Asia ved å bestille en kopi av Det Tibetanske Potala-Palasset, Putuo Zongcheng-Tempelet, som skulle bygges på eiendommen til det keiserlige sommerpalasset i Chengde. For å presentere Seg For Tibetanere og Mongoler I Buddhistisk snarere enn I Konfucianske termer, bestilte han en thangka, eller hellig maleri, som skildrer Ham som Manjushri, Visdomens Bodhisattva.Qianlong-Keiseren var en betydelig beskytter og viktig «bevarer og restauratør» Av Konfuciansk kultur. Han hadde en umettelig appetitt for å samle, og kjøpte mye Av Kinas «store private samlinger» på noen måte nødvendig, og » reintegrert sine skatter i den keiserlige samlingen.»Qianlong-Keiseren, mer enn noen Annen Manchu-keiser, overøst den keiserlige samlingen med sin oppmerksomhet og innsats:
den keiserlige samlingen hadde sin opprinnelse i det første århundre F. KR., og hadde gått gjennom mange omskiftelser av brann, borgerkriger og utenlandske invasjoner i århundrene som fulgte. Men Det Var Qianlong som øste størst oppmerksomhet på det, absolutt av Noen Av Mandsju-herskerne… En av De mange Rollene qianlong spilte, med sin sedvanlige flid, var keiserens som samler og kurator. …Hvor nøye qianlong fulgte kunstmarkedet i sjeldne malerier og antikviteter, ved hjelp av et team av kulturelle rådgivere, fra eldre Kinesiske literati til nylig fledged Manchu kjennere. Disse mennene ville hjelpe keiseren til å oppdage hvilke store private samlinger som kan komme opp for salg, enten fordi formuene til en tidligere rik handelsfamilie ble unraveling eller fordi de dyrebare gjenstandene som Ble kjøpt Av Manchu eller Kinesiske grandees under kaoset i erobringsperioden, ikke lenger ble verdsatt av disse familienes overlevende arvinger. Noen Ganger, Også, Qianlong ville presse eller tvinge velstående hoffmenn til å gi opp valg kunstobjekter: han gjorde dette ved å peke på svakheter i deres arbeid, som kan bli unnskyldt hvis de gjorde en viss «gave», eller, i et par berømte tilfeller, ved å overtale de nåværende eierne at bare de sikre veggene i den forbudte By og dens voktere kunne redde noen dyrebare maleri fra tyveri eller fra brann.
Qianlong-Keiserens massive kunstsamling ble en intim del av hans liv; han tok landskapsmalerier med seg på sine reiser for å sammenligne dem med de faktiske landskapene, eller å henge dem i spesielle rom i palasser hvor han bodde, for å innskrive dem på hvert besøk der. «Han la også regelmessig poetiske påskrifter til maleriene i den keiserlige samlingen, etter eksempelet på keiserne Av Song-dynastiet og de litterære malere Fra ming-dynastiet. De var et tegn på utmerkelse for arbeidet, og et synlig tegn på hans rettmessige rolle som keiser. Det mest spesielle For Qianlong-Keiseren er en annen type inskripsjon, som avslører en unik praksis med å håndtere kunstverk som han synes å ha utviklet for seg selv. Ved visse faste anledninger over en lang periode overveide han en rekke malerier eller verk av kalligrafi som hadde spesiell betydning for ham, og innskrev hver regelmessig med det meste private notater om omstendighetene rundt å nyte dem, og brukte dem nesten som en dagbok.»
» De fleste av de flere tusen jadeelementene i den keiserlige samlingen stammer fra hans styre. Keiseren (Qianlong) var også spesielt interessert i å samle antikke bronse, bronsespeil og sel, » i tillegg til keramikk, keramikk og anvendt kunst som emaljering, metallarbeid og lakkarbeid, som blomstret under hans styre; en betydelig del av hans samling er I Percival David Foundation I London. Victoria And Albert Museum og British Museum har også samlinger av kunst Fra qianlong-tiden.»Qianlong-Keiseren var en lidenskapelig poet og essayist. I hans samlede skrifter, som ble utgitt i en tifoldig serie mellom 1749 og 1800, er over 40 000 dikt og 1300 prosatekster oppført, noe som gjør ham til en av de mest produktive forfatterne gjennom tidene. Det er en lang tradisjon av dikt av denne typen i lovprisning av bestemte objekter (‘yongwu shi), Og Qianlong-Keiseren brukte Det for å knytte sitt navn både fysisk og intellektuelt med gammel kunstnerisk tradisjon.Et Av Qianlong-Keiserens største prosjekter var å » sette sammen Et team Av Kinas beste lærde med det formål å samle, redigere og trykke den største samlingen noensinne laget Av Kinesisk filosofi, historie og litteratur.»Kjent Som The Four Treasuries Project (Eller Siku Quanshu), ble det utgitt i 36.000 volumer, som inneholdt rundt 3.450 komplette verk og sysselsatte så mange som 15.000 copyists. Det bevart mange bøker, men var også ment som en måte å oppspore og undertrykke politiske motstandere, krever «nøye undersøkelse av private biblioteker for å sette sammen en liste over rundt elleve tusen verk fra fortiden, hvorav omtrent en tredjedel ble valgt for publisering. Arbeidene som ikke ble inkludert ble enten oppsummert eller—i mange tilfeller-planlagt til destruksjon.»
Brenning av bøker og endring av teksterrediger
Et Besøk Av Keiseren til gravene til hans forfedre.
Rundt 2300 verk ble oppført for total undertrykkelse og ytterligere 350 for delvis undertrykkelse. Målet var å ødelegge skrifter som var anti-Qing eller opprørske, som fornærmet tidligere» barbariske » dynastier, eller som handlet om grense-eller forsvarsproblemer. Full redigering Av Siku Quanshu ble fullført i omtrent ti år; i løpet av disse ti årene, 3,100 titler (eller verk), om 150,000 eksemplarer av bøker ble enten brent eller forbudt. Av de volumene Som hadde blitt kategorisert I Siku Quanshu, mange ble utsatt for sletting og modifikasjon. Bøker utgitt under ming-dynastiet led den største skaden.autoriteten ville dømme enhver enkelt karakter eller en enkelt setning nøytralitet; hvis autoriteten hadde bestemt disse ordene, eller setningen, var nedsettende eller kynisk mot herskerne, ville forfølgelse begynne. På Qianlong-Keiserens tid var det 53 Tilfeller Av Litterær Inkvisisjon, noe som resulterte i at ofrene ble henrettet ved halshugging eller sakte kutting (lingchi), eller at deres lik ble lemlestet (hvis de allerede var døde).I 1743, etter sitt første besøk I Mukden (Dagens Shenyang, Liaoning), brukte Qianlong-Keiseren Kinesisk til å skrive Sin «Ode to Mukden» (Shengjing fu/ Mukden – i fujurun bithe), en fu i klassisk stil, som et lovprisningsdikt Til Mukden, på det tidspunktet et generelt begrep for det som senere ble kalt Mandsjuria, og beskrev dets skjønnhet og historiske verdier. Han beskriver fjellene og dyrelivet, bruker dem til å rettferdiggjøre sin tro på at dynastiet ville tåle. En Manchu oversettelse ble deretter gjort. I 1748 bestilte han en jubileumsutskrift i Både Kinesisk Og Manchu, ved hjelp av noen ekte pre-Qin-former, Men Manchu-stiler som måtte oppfinnes og som ikke kunne leses.I sin barndom ble Qianlong-Keiseren undervist I Manchu, Kinesisk og mongolsk, arrangert For Å bli undervist I Tibetansk, og snakket Chagatai (Turki eller Moderne Uyghur) og Tangut. Derimot, han var enda mer opptatt enn sine forgjengere å bevare Og fremme Mandsju språk blant sine tilhengere, som han proklamerte at » keystone For Mandsju er språk. Han bestilte nye Mandsju ordbøker, og ledet utarbeidelsen Av Pentaglot Ordbok som ga ekvivalenter For Mandsju vilkår i mongolsk, Tibetansk Og Turkic, og Hadde Den Buddhistiske kanon oversatt Til Mandchu, som ble ansett som «nasjonale språk». Han rettet eliminering av lånord tatt Fra Kinesisk og erstattet dem med calque oversettelser som ble satt inn i nye Mandsju ordbøker. Manchu oversettelser Av Kinesiske verker under hans styre var direkte oversettelser i motsetning Til Mandsju bøker oversatt under Kangxi keiserens regjeringstid som var translitterasjoner I Mandsju script Av Kinesiske tegn.Qianlong-Keiseren bestilte qin Ding Xiyu Tongwen Zhi (欽定西域同文志; «imperial western regions thesaurus») Som Var En tesaurus av geografiske navn i xinjiang I oirat Mongol, Manchu, Kinesisk, Tibetansk Og Turki (Moderne uyghur).
Tibetansk BuddhismEdit
Gravering Av Qianlong Keiseren
den lange foreningen av mandsjuenes herredømme med bodhisattva manjusri og Hans egen interesse for tibetansk buddhisme ga tilslutning til qianlong keiserens beskyttelse av tibetansk buddhistisk kunst og beskyttelse av oversettelser av den buddhistiske kanon. Regnskapene i rettsboken og Tibetanske språkkilder bekrefter hans personlige engasjement. Han lærte raskt Å lese Det Tibetanske språket og studerte Buddhistiske tekster assiduously. Hans tro er reflektert I den Tibetanske Buddhistiske bilder av hans grav, kanskje den mest personlige og private uttrykk for en keisers liv. Han støttet Den Gule Kirken (Den Tibetanske Buddhistiske Gelukpa-sekten) for å «opprettholde fred Blant Mongolene» siden Mongolene var tilhenger Av Dalai Lama og Panchen Lama i Den Gule Kirken, Og Qianlong-Keiseren hadde denne forklaringen plassert i Yonghe-Tempelet i Beijing på en stele med tittelen «Lama Shuo» (På Lamas) i 1792, og han sa også at Det var «bare i medhold Av vår politikk for å utvide vår hengivenhet til de svake.»som førte ham til å nedlatende Den Gule Kirken. Mark Elliott konkluderer med at disse handlingene levert politiske fordeler, men » meshed sømløst med sin personlige tro.denne forklaringen på å støtte De» Gule Hatter «Tibetanske Buddhister av praktiske grunner ble brukt Til å avlede Han kritikk av denne politikken Av Qianlong Keiseren, som hadde «Lama Shuo» stele inngravert I Tibetansk, Mongolsk, Mandsjuisk og Kinesisk, som sa: «Ved å nedlatende Den Gule Kirken, opprettholder vi fred blant Mongolene. Dette er en viktig oppgave vi kan ikke annet enn å beskytte dette (religion). (Ved å gjøre det) viser vi ingen bias, og vi ønsker heller ikke å adulate De Tibetanske prestene som (ble gjort under) Yuan-dynastiet.»Qianlong-Keiseren forvandlet Harmonipalasset (Yonghe-Palasset) til Et Tibetansk Buddhistisk tempel For Mongoler i 1744 og hadde et edikt innskrevet på en stele for å feire Det På Tibetansk, mongolsk, Kinesisk og Manchu, med mest sannsynlig At Qianlong-Keiseren først skrev Den Kinesiske versjonen før Manchu.Forfølgelsen Av Kristne av sin far ble enda verre under hans regjering.
Anti-Islam lover [rediger / rediger kilde] Qing-politikken for Muslimer og Islam ble endret under kangxi -, Yongzheng-og Qianlong-keiserne. Mens kangxi-keiserne proklamerte Muslimer og Han å være likeverdige, støttet hans barnebarn mandsju Qianlong-keiseren Han-tjenestemenns harde anbefalinger mot behandling av Muslimer. Kangxi-keiseren sa At Muslimer og Han-Kinesere var like når folk argumenterte For At Muslimer skulle behandles annerledes. Qing Yongzheng-keiseren mente At Islam var tåpelig, men han følte At Det ikke utgjorde en trussel da en dommer i Shandong ba ham om å ødelegge moskeer og forby Islam. Yongzheng sparket deretter en tjenestemann for å kreve At Muslimer blir straffet strengere enn ikke-Muslimer.Denne politikken endret seg under regimet Til qianlong-keiseren. Chen Hongmou, en qing-tjenestemann, sa At Muslimer måtte bli brakt til lov og orden ved å bli straffet mer hardt og skylde På Muslimske ledere for kriminell oppførsel Av Muslimer i et brev til Straffestyret kalt Pakt om Å Instruere Og Formane Muslimer som han skrev i 1751. Selv Om Straffestyret ikke gjorde noe, fortsatte Shaanxi-Gansu Generalguvernør I 1762 å gjennomføre sin anbefaling og fikk Muslimske kriminelle straffet hardt mer enn Han-Kinesere. Han implementerte også politikken om at de kriminelle gjerningene Til Muslimske forsamlinger I Moskeer endte med At Deres Imamer ble straffet og holdt ansvarlige for dem. Disse anti-Muslimske politikk av generalguvernøren fikk støtte fra Mandsju Qianlong keiseren.Store endringer skjer Med Kinesiske Muslimer, som innføringen Av En sufi orden, Naqshbandiyya Til Hui, forårsaker Qianlong keiseren til å vedta denne harde holdningen mot Muslimer i motsetning til sin bestefar og far. Dette førte til større forbindelser Mellom Hui og Den Bredere Islamske verden fra vest, Da Naqshbandiyya-ordenen kom østover til Hui da Hui-lærde i Suzhou ble konvertert Til Naqshbandiyya av Muhammad Yusuf. Khoja Afaq, Muhammad Yusufs sønn, spredte Også videre naqshbandi-ordrer blant Kinesiske Muslimer som Tibetanske Muslimer, Salarer, Hui og Andre Muslimske etnisiteter I Hezhou, Gansu (Nå Linxia) og Xining I Qinghai og Lanzhou. Ma Laichi var leder av en av disse ordrene, og han studerte personlig I Den Islamske verden I Bukhara for å lære Sufisme, Og Jemen og I Mekka hvor Han ble undervist Av Mawlana Makhdum. Dette brakte ham prestisje Blant Kinesiske Muslimer. I en krangel om å bryte fasten Under Ramadan Ma Laichi sa at før bønn i moskeen, rask bør brytes, ikke vice versa, og dette førte til ham å få Mange Naqshbandi konvertitter Fra Hui Og Turkic Salars. Det kom til retten i 1731 Da Muslimene kranglet om hvordan å bryte Ramadan fast arkivert søksmål. De Muslimske saksøkerne ble fortalt Av qing-myndighetene ved retten til å løse seg selv, som de juridiske myndighetene som ikke hadde noen anelse Om Ramadan-faste. Tvisten ble ikke løst og fortsatte å fortsette og ble forsterket av enda flere tvister som hvordan å utføre dhikr I Sufisme, i en jahri (vokal) som undervist Av Ma Mingxin, en Annen Sufi som lærte i de vestlige Islamske landene Som Bukhara, eller khufi (stille) som Hva Ma Laichi gjorde. Zabid Naqshbandiyyas i Jemen lærte Ma Mingxin i to tiår. De lærte vokal dhikr. Ma Mingxin ble også påvirket av en annen serie hendelser i Midtøsten Muslimske verden, vekkelsesbevegelser Blant Muslimer som Saudis som allierte Seg Med Muhammad ibn ‘ Abd al-Wahhab. Denne fornyelsen tajdid påvirket Ma Mingxin I Jemen.Mens Ma Mingxin var I Jemen og borte Fra Kina, ble Hele Det Muslimske Indre Asia erobret av Det» vantro » Qing-dynastiet som ga enda mer relevans for hans situasjon og synspunkter. Ma Laichi og Ma Mingxin igjen saksøkt hverandre i retten, men denne andre gangen Qing vedtatt en dom i favør av den rolige dhikr fraksjon, Silentist Khafiyya Av Ma Laichi og ga den status som ortodoksi mens fellende som heterodoks Aloudist Jahriyya Av Ma Mingxin. Ma mingxin ignorerte ordenen og fortsatte å proselytisere I Shaanxi, Ningxia og Xinjiang til Guangchuan Fra Hezhou i 1769 etter å ha blitt kastet ut og utestengt fra xunhua-distriktet. Tyrkiske Salarer i Xunhua fulgte hans ordre selv etter At Qing forbød ham derfra, og han fortsatte å ha ytterligere søksmål og juridiske problemer med Khafiyya og Ma Laichi som Qing støttet Khafiyya.en voldelig kamp hvor en qing offisielle og Khafiyya tilhengere var blant hundre slaktet av En jahriyya angrep ledet Av Su førtitre, en tilhenger Av Ma Mingxin i 1781 førte Til Ma Mingxin erklært en opprører og tatt til fengsel I Lanzhou. Qing henrettet Ma Mingxin etter løslatelsen ble krevd av de væpnede tilhengere Av Su Førtito. Et Jahriyya-opprør over hele nordvest-Kina fulgte etter At Ma Mingxin ble henrettet. Som svar sendte Mandsjuene I Beijing Mandsjuenes Storsekretær Agui med en bataljon for å slakte jahriyya-høvdinger og forvise tilhengerne Av Sufiordenen til grenseområdene.Tian wu ledet et Annet Jahriyya-opprør 3 år etter det, som ble knust Av Qing, Og Ma Datian, Jahriyyas 3. leder ble eksilert til Mandsjuria i 1818 av Qing og døde.denne kontinuerlige oppbyggingen av konflikt mellom Muslimer og qing-hoffet førte til det 19. århundrets fullskala kriger med Muslimske opprør mot Qing i det sørlige Og nordlige Kina. Endringen I mandsjuiske holdninger til Muslimer, fra å tolerere Muslimer og betrakte Dem som likeverdige Med Han-Kinesere før 1760-tallet, til volden Mellom qing-staten og Muslimer etter 1760-tallet, skyldtes progressiv qing-involvering i konflikten Mellom sufi-ordrene Jahriyya og Khafiyya, noe som gjorde Det ikke lenger mulig For Qing å holde tritt med den tidlige retorikken Om Muslimsk likestilling. Mandsju-domstolen under Qianlong begynte å godkjenne Og implementere Chen Hongmous anti-Muslimske lover som rettet Muslimer for å praktisere sin religion og volden Fra qing-staten, den kommunale volden mellom Jahriyya og Khafiyya sammenfalt Med Jahriyyas store ekspansjon.qing inkompetanse ødela økonomien til stedene Hvor Muslimer bodde i, noe som førte til enda mer spenning.Chen Hongmous politikk ble implementert som lover i 1762 av Qing-regjeringens Styre For Straff Og qing Manchu qianlong-keiseren som førte til alvorlige spenninger med Muslimer. Statlige myndigheter fikk mandat til å motta alle rapporter Om Muslimsk kriminell oppførsel av lokale tjenestemenn, og All kriminell oppførsel av Muslimer måtte rapporteres av Muslimske ledere til qing-myndighetene under disse lovene. Dette førte til en oversvømmelse av anti-Muslimske rapporter som ble arkivert I qing-kontorer da qing-domstolen mottok informasjon om At Muslimer var iboende voldelige og Muslimske banditter begikk forbrytelser som rapport etter rapport ble arkivert av lokale tjenestemenn og Muslimske forbrytelser oversvømmet rettsboken. Qing ble enda mer anti-Muslim etter å ha mottatt disse rapportene om kriminell atferd og begynte å passere enda flere anti-Muslimske lover en av dem er at hvis noen våpen ble funnet i en gruppe på 3 Eller Flere Muslimer alle Disse Muslimene ville ved dømt som kriminelle Av Qing.en ny kriminell kategori eller handling, brawling (dou ‘ ou) ble utpekt Av qing Manchu-retten til Manchu Qianlong-keiseren på 1770-tallet, spesielt som et anti-Muslimsk tiltak for å arrestere Muslimer som førte til at selv ikke-Jahriyya-Muslimer ble med Jahriyya mot Qing og ledet qing-retten til å være enda mer anti-Muslimsk, bekymret for Anti-Qing-opprør av Muslimer. Dette førte til henrettelsen Av Ma Mingxin i 1781 og opprøret og volden ble forsterket av mangel På qing intelligens. En qing tjenestemann som fikk i oppgave å få slutt På Jahriyya og Khafiyya felles vold feilaktig trodde folk han snakket med Var Khafiyya da de var faktisk Jahriyya, og han fortalte dem At Qing ville massakrere Alle jahriyya tilhengere. Dette førte til at Han ble myrdet Av jahriyya-mobben, noe Som førte Til At Qing sendte Manchu – Storsekretær Agui i full pasifiseringskampanje mot Jahriyya.den militære Seieren Til Qing mot Jahriyya førte til enda Mer jahriyya sinne. Tjenestemenn gikk over bord i å massakrere Muslimer ansett som statsfiender for å imponere qing-retten, noe som førte til ytterligere vekst I jahriyya-medlemskap, noe som igjen førte Til tian Wus opprør i 1784.qianlong-keiseren spurte sin minister hva som foregikk da han ble forundret over Hvordan Muslimene fra mange regioner samlet seg for opprør. Han spurte Om etterforskningen Av Muslimsk oppførsel b Y Li Shiyao ble lekket fører til opprørere å egge vold ved å fortelle Muslimer regjeringen ville utrydde dem. Han tenkte da og sa at ingen av disse kunne være hvorfor og fortsatte å spørre hvorfor. For å løse problemet med opprøret i 1784 ble det nordvestlige Kina satt under militær okkupasjon av Qing i 50 år inntil Taipingopprøret i Det sørlige Kina tvang Qing til å flytte Dem vekk fra nordvestlige Kina, noe som førte til massive 1860-og 1870-tallets Muslimske opprør i nordvest forårsaket av økende vold.
de plutselige spørsmål Om Halal I Islam Som Mongolske Buddhister hadde i det 18. århundre ble forårsaket av alle disse tingene, nordvestlige Kina rett Ved Siden Av Mongolia blir militarisert, qing regjeringen offisielt erklære Muslimer å være anti-Qing og voldelig Og vekkelse Islam kommer Til Kina
PalacesEdit
konsorter og barn av qianlong keiseren
> >
Qianlong Keiseren var en aggressiv byggmester. I åsene nordvest For Beijing utvidet han villaen Kjent som «Hagen Med Perfekt Lysstyrke» (Yuanmingyuan) (nå kjent som Det Gamle Sommerpalasset) som ble bygget av sin far. Han la til slutt til to nye villaer, «Hagen Til Evig Vår» og «Elegant Vårhage». Med tiden ville Det Gamle Sommerpalasset omfatte 860 hektar (350 hektar), fem ganger større enn Den Forbudte By. For å feire 60-årsdagen til sin mor, Enkekeiserinne Chongqing, beordret Qianlong-Keiseren en innsjø ved» Garden Of Clear Ripples » (Qingyiyuan) (Nå Kjent som Sommerpalasset) mudret, kalt Den Kunming Lake, og renovert en villa på den østlige bredden av innsjøen.Qianlong-Keiseren utvidet også det keiserlige sommerpalasset i Rehe-Provinsen, bortenfor Den Kinesiske Mur. Rehe ble til slutt en tredje hovedstad, Og Det var Ved Rehe At Qianlong-Keiseren holdt hoff med Ulike Mongolske adelsmenn. Keiseren tilbrakte også tid ved Mulan jaktmarker nord for Rehe, hvor han holdt den keiserlige jakten hvert år.
Europeisk stilrediger
For Det Gamle Sommerpalasset bestilte Qianlong-Keiseren den italienske Jesuitten Giuseppe Castiglione for byggingen Av Xiyang Lou, eller herskapshuset I Vestlig stil, for å tilfredsstille sin smak for eksotiske bygninger og gjenstander. Han ga også Den franske Jesuitten Michel Benoist i oppdrag å designe en serie vannverk og fontener med underjordiske maskiner og rør for å underholde den keiserlige familien. Den franske Jesuitten Jean Denis Attiret ble også maler for keiseren. Jean-Damascinois Sallusti var også en hoffmaler. Sammen Med Castiglione og Ignatius Sichelbart designet Han Kampens Kobbertrykk.Under qianlong-Keiserens styre ble Emin-Minareten bygget I Turpan til minne Om Emin Khoja, en uigur-leder Fra Turfan som underkastet Seg Qing-Riket som en vasall for å få Hjelp Fra Qing-dynastiet til å bekjempe Zungharene.
Etterkommere av Ming-dynastiets keiserlige familierediger
I 1725 ga Yongzheng-Keiseren en arvelig marki-tittel på En etterkommer Av Zhu Zhilian, en etterkommer av den keiserlige familien Til ming-dynastiet. Zhu ble også betalt av qing-regjeringen for å utføre ritualer ved ming-gravene og innlede Det Kinesiske Hvite Banneret i De Åtte Bannerne. Zhu ble posthumt tildelt tittelen «Marquis Of Extended Grace» i 1750, og tittelen ble videreført i 12 generasjoner i familien til Slutten Av Qing-dynastiet. Det har imidlertid blitt hevdet At Zhu Zhilian faktisk ikke hadde noe forhold til den keiserlige familien i det hele tatt.
Banner systemEdit
qianlong-keiseren innførte en politikk med «mandsju-fiying» de åtte bannersystemet, som var den grunnleggende militære og sosiale organiseringen av dynastiet. I Den tidlige Qing-tiden kategoriserte Nurhaci og Huangtaiji manchu og Han etnisk identitet innenfor De Åtte Bannere basert på kultur, livsstil og språk, i stedet for forfedre eller slektsforskning. Han Bannermen var en viktig del av Bannersystemet. Qianlong-Keiseren endret denne definisjonen til en avstamning, og demobiliserte mange Han-Bannermenn og oppfordret Mandsju-Bannermenn til å beskytte sin kulturarv, språk og kampferdigheter. Keiseren redefinerte identiteten Til Han Bannermen ved å si at de skulle bli betraktet som å ha den samme kulturen og være av samme forfedrenes utvinning som han sivile Omvendt, han understreket martial siden Av Mandsju kultur Og reinstituert praksisen med den årlige imperial jakten som startet av sin bestefar, ledende kontingenter Fra Mandsju og Mongolske bannere Til Mulan jaktmarker hver høst for å teste og forbedre sine ferdigheter.qianlong-Keiserens syn på Han-Bannermen skilte seg også fra hans bestefars syn på at lojalitet i seg selv var den viktigste kvaliteten. Han sponset biografier som avbildet Kinesiske Bannermen som hoppet Fra Ming Til Qing som forrædere og priste ming lojalister. Noen Av Qianlong-Keiserens inneslutninger og utelatelser på listen over forrædere var politiske. Noen av disse handlingene var Blant Annet Li Yongfang (fordi Han ikke likte li Yongfangs etterkommer, Li Shiyao) og ekskluderte Ma Mingpei (fordi Han var bekymret for hans sønn Ma Xiongzhens bilde).identifikasjonen og utskiftbarheten mellom «Manchu» og «Banner people» (Qiren) begynte i det 17. århundre. Bannerfolk ble differensiert fra sivile (Kinesisk: minren, Manchu: irgen, Eller Kinesisk: Hanren, Manchu :Nikan) og begrepet Bannermen ble identisk med «Manchu» i den generelle oppfatningen. Qianlong-Keiseren refererte til Alle Bannermenn Som Manchu, Og qing-lovene sa ikke «Manchu», men»Bannermenn».Utvalgte Grupper Av Han-Kinesere ble overført til Mandsju-Bannere av Qing, og endret deres etnisitet fra Han-Kinesere til Mandsju. Han-Kinesiske bannermenn Av Tai Nikan 台尼堪 (watchpost kinesisk) Og fusi Nikan 抚顺尼堪 (fushun kinesisk) Bakgrunn I Manchu bannere i 1740 etter ordre fra Qing qianlong Keiseren. Det var mellom 1618 og 1629 Da Han-Kinesere fra Liaodong som senere ble Fushun Nikan og Tai Nikan hoppet av Til Jurchens (Manchus). Disse Han Kinesisk opprinnelse Mandsju klaner fortsette å bruke sine opprinnelige han etternavn og er merket Som Av Han opprinnelse På qing lister Over Mandsju klaner.
anti-gun målrediger
Solonene ble beordret Av Qianlong-Keiseren til å slutte å bruke rifler og i stedet praktisere tradisjonell bueskyting. Keiseren utstedte en edikt for sølvtaler som skulle utstedes for våpen som ble overlevert til regjeringen.
Kinesisk adelendit
Qianlong-Keiseren ga tittelen Wujing Boshi (五經博士; wǔjī B ④hì) Til etterkommerne Av zhang zai, Fu Sheng Og Yan hui.
mandsjuprinsen abatais datter var gift med den Han-Kinesiske generalen Li Yongfang (李永芳). Avkomene til Li mottok Tittelen» Tredje Klasse Viscount » (三等子爵; sā dě Zǐ Li Yongfang var tipp-tipp-oldefar Av Li Shiyao (李侍堯), som under Qianlong-Keiserens Styre var involvert i pode og underslag, degradert av sin edle tittel og dømt til døden; men hans liv ble spart og han gjenvunnet sin tittel etter å ha assistert i taiwan-kampanjen.