når vi stopper gjennom bensinstasjonen, ser vi stort sett alltid at det er tre typer gass: vanlig, midgrade og premium. Men mange av oss har fortsatt begrepet «blyfri» gass i vårt ordforråd som et valg når i virkeligheten all gass er blyfri. Så, hva er forskjellen mellom disse typer gass og hvorfor bruker vi fortsatt begrepet «blyfri» – og hvor kom det fra?
for Det Første er forskjellen mellom de forskjellige typer gass oktannivået for hver type. Med fare for å bli for vitenskap-y, vil jeg snakke så tydelig som mulig. I utgangspunktet er alt laget av molekyler, ikke sant? I bensin er det visse molekyler kalt hydrokarboner, som er fra oljen som brukes til å produsere gassen. En type hydrokarbon som er i gass er isoktan(aka bare ren gammel «oktan»). Vanlige gamle hydrokarboner er ganske gode til å eksplodere når de føler seg som det, antagelig, men isoktan er motstandsdyktig mot den spontane forbrenningen. Jo mer isoktan i gassen, jo høyere oktantall. Jo høyere oktantall, jo mindre sjanse motoren vil «banke», som er et resultat av gassen eksploderer for tidlig. Ser du hvor jeg går med dette?
ditt neste spørsmål kan være, » trenger bilen min denne høyere oktangassen ?»Svaret på det er, vel, det avhenger. Har du en super aggressiv motor under hetten? Har din brukerhåndbok si å fylle opp med premium gass? Hvis ikke, har du det bra med de vanlige tingene. Hvis du legger høyere oktanbrensel i kjøretøyet ditt når det ikke trenger det, sparer du i utgangspunktet bare penger.
og til slutt, en rask historie på «blyholdig» versus «blyfri» bensin. Før de kom inn i hele naturlig oktan, visste ikke bilprodusenter hvordan de skulle minimere knocken i kjøretøyets motorer. Det vil si, de visste ikke før noen husket at tetraetyl bly kunne øke oktan karakterer mens du holder kostnadene for gass ned – og det ble kvitt » knock.»Visst, det var giftig og sikkert, det førte til mange dødsfall på grunn av blyforgiftning mellom 1920-tallet og 1990-tallet, da blygass ble utestengt – men hei! Billig gass!