| Språk | Dialekt(Er) | Uttale (IPA) | Miljø | Notater |
|---|---|---|---|---|
| kornisk | vanligvis | arkaisk stavemåte | ||
| før vokaler | ||||
| Nederlandsk | flamsk, surinamske | /β / | norsk | tysk | Standard | Kashubian | Kokborok | Kurdiske | Lav tyske | Lavere Sorbisk | Nord Frisiske | /v/ |
| polsk | /v/ | |||
| Saterlandic | /v/ | |||
| Øvre Sorbisk | /β/ | |||
| Walisisk | /ʊ/ | Vanligvis | ||
| /w/ | Før vokaler | |||
| Vest-Frisiske | /v/ | Før vokaler | ||
| /w/ | Etter vokal | |||
| Wymysorys | / v/ | |||
norsk
engelsk bruker ⟨w⟩ å representere /w/. Det er også en rekke ord som begynner med en skriftlig ⟨w⟩ som er stille i de fleste dialekter før en (uttalt) ⟨r⟩, gjenværende fra bruk i Gammel engelsk som ⟨w⟩ ble det uttalt: skape, wrap, vraket, skiftenøkkel, vreid, rynke, etc. Visse dialekter Av Skotsk engelsk skiller fortsatt denne grafen. I det Walisiske låneordet cwm beholder det Den Walisiske uttalen, / ʊ/. Brevet er også brukt i digraphs: ⟨aw⟩ /ɔː/, ⟨ew⟩ /(j)uː/, ⟨mengde⟩ /aʊ, oʊ/. W er den femtende mest brukte bokstaven i det engelske språket, med en frekvens på ca 2,56% i ord.
Andre språk
i Europa språk med ⟨w⟩ i innfødte ord er i en sentral-vest-Europeisk sone mellom Cornwall og Polen: engelsk, Tysk, Lavtysk, nederlandsk, Frisisk, Walisisk, Kornisk, Bretonsk, Vallonsk, polsk, Kasjubisk, Sorbisk, Wymysorys, Resian og Skandinaviske dialekter. Tysk, polsk, Wymysorys og Kasjubisk bruker den til labiodental frikativ /v/ (med polsk, relatert Kasjubisk og Wymysorys som bruker Ł for/ w/), og nederlandsk bruker den til/ʋ/. I motsetning til bruken på Andre språk, brukes bokstaven På Walisisk og Kornisk for å representere vokalen / u / så vel som den relaterte approximant konsonanten /w/.
følgende språk har historisk brukt ⟨w⟩ for /v / i innfødte ord, men erstattet det senere av ⟨v⟩: svensk, finsk, tsjekkisk, slovakisk, latvisk, litauisk, estisk, Hviterussisk Ł. På svensk og finsk kan spor av denne gamle bruken fortsatt finnes i egennavn. På ungarsk forblir i noen aristokratiske etternavn, f.Eks.
Moderne tyske dialekter generelt har bare eller for Vest-Germanske /w/, men eller er fortsatt hørt allophonically for ⟨w⟩, spesielt i klynger ⟨schw⟩, ⟨zw⟩, og ⟨qu⟩. Noen Bayerske dialekter bevare en «lett» initial, slik som i wuoz(Standard tysk weiß ‘vet’). Den Klassiske Latin høres I Den Sørlige tyske hilsen Servus (‘hei ‘eller’farvel’).
I nederlandsk, ⟨w⟩ ble en labiodental approximant /ʋ/ (med unntak av ord med -⟨eeuw⟩, som har /eːß/ eller andre diphthongs inneholder -⟨uw⟩). I mange nederlandsktalende områder, Som Flandern og Surinam, brukes /β/ uttalen til enhver tid.
i finsk blir ⟨w⟩ sett på som en variant av ⟨v⟩ og ikke som en separat bokstav. Det er imidlertid anerkjent og opprettholdt i stavingen av noen gamle navn, noe som gjenspeiler en tidligere tysk stavestandard, og i noen moderne låneord. I alle tilfeller er det uttalt/ʋ/.
på dansk, norsk og svensk heter ⟨w⟩ double-v og ikke double-u. på disse språkene finnes bokstaven bare i gamle navn, lånord og utenlandske ord. (Utenlandske ord skiller seg fra lånord ved å ha et betydelig lavere nivå av integrasjon i språket.) Det er vanligvis uttalt / v/, men i noen ord av engelsk opprinnelse kan det bli uttalt / w/. Brevet ble offisielt introdusert i danske og svenske alfabeter så sent som i 1980 og 2006, til tross for at det har vært i bruk mye lenger. Det hadde blitt anerkjent siden begrepet moderne norsk, med de tidligste offisielle ortografireglene fra 1907. ⟨W⟩ ble tidligere sett på som en variant av ⟨v⟩, og ⟨w⟩ som et brev (dobbel-v) er fortsatt ofte erstattet av ⟨v⟩ i tale (f.eks. WC blir uttalt som VC, www som VVV, HVEM som VHO, etc.) De to bokstavene ble sortert som likeverdige før ⟨w⟩ ble offisielt anerkjent, og at praksis fortsatt anbefales ved sortering av navn i Sverige. I moderne slang kan noen morsmålsbrukere uttale ⟨w⟩ nærmere opprinnelsen til låneordet enn den offisielle/ v / uttalen.
Flere dialekter av svensk og dansk bruker imidlertid lyden. I Danmark særlig I Jylland, hvor den nordlige halvdelen bruker det mye i tradisjonell dialekt, og flere steder i Sverige. Den brukes i sør-svensk, for Eksempel I Halland hvor ordene «wesp» (wisp) og «wann» (vann) er tradisjonelt brukt. I nord-Og vest-Sverige er det også dialekter med / w/. Elfdalian er et godt eksempel, som er en av mange dialekter der Den Norrøne forskjellen mellom v (/w/) og f (/v/ eller /f/) er bevart. Dermed «warg» fra Norrønt «vargr», men » åå «Fra Norrønt «hafa».
i alfabeter på de fleste Moderne Romanske språk (bortsett fra langt nordfransk og Vallonsk) brukes ⟨w⟩ hovedsakelig i utenlandske navn og ord som nylig er lånt (le week-end, il watt, el kiwi). Digraph ⟨ou⟩ brukes til /w/ på franske ord; ⟨oi⟩ er / wa / eller/wɑ. På spansk, italiensk og portugisisk er det en ikke-syllabisk variant av /u/, stavet ⟨u⟩.
Det Japanske språket bruker «W», uttalt / daburu/, som et ideogram som betyr «dobbelt». Det er også en Kort Form For En internett-slang term for «www», som brukes til å betegne latter, som er avledet fra ordet warau (笑う, som betyr «å le»). Varianter av denne slang inkluderer kusa (草, som betyr «gress»), som har sin opprinnelse fra hvordan gjentatte forekomster av «www» ser ut som gresstrå.
på italiensk, mens bokstaven ⟨w⟩ ikke regnes som en del av det standard italienske alfabetet, brukes tegnet ofte i Stedet For Viva (hurra for…), vanligvis i form Der Grener Av Vs krysser i midten, i hvert fall i håndskrift (faktisk kan det betraktes som et monogram). Det samme symbolet skrevet opp ned indikerer abbasso (ned med…).
på Kokborok-språket representerer ⟨w⟩ den avrundede vokalen / ɔ
I Vietnamesisk kalles ⟨w ③p, fra den franske dobbelte vé. Det er ikke inkludert i Standard Vietnamesisk alfabet, men det brukes ofte som erstatning for qu-i litterær dialekt og veldig uformell skriving. Det er også vanlig å bruke For forkortende Ư i formelle dokumenter, For Eksempel Trung Ươ forkortes som tw SELV i offisielle dokumenter og dokument-id-NUMMER
«w» er den 24.bokstaven i Det Moderne Filippinske Alfabetet Og har sitt engelske navn. Men I Det Gamle Filippinske alfabetet, Abakada, var Det det 19. bokstaven og hadde navnet «wah».
i washo representerer små og mellomstore ⟨w⟩ en typisk /w/ lyd, mens store og store ⟨⟨representerer en stemmeløs w lyd, som forskjellen mellom engelsk vær og om det er for de som opprettholder skillet.
Under 2020-versjonen av endring av kasakhiske alfabeter av president Tokayev, Har W valgt som erstatning For Kyrillisk У, og representerer en av Kazakh uttale:, Kazakh uttale: og / eller Kazakh uttale:.
Andre systemer
i Det Internasjonale Fonetiske Alfabetet brukes ⟨w⟩ for den stemmede tilnærmet labial-velar.