Uvanlige bokstaverrediger
bokstaven Q er sjelden. Q var vanlig i vanlige ord før 1889, da erstatning Med K var tillatt. Siden 1900 er bare skjemaene Med K oppført i ordbøker. Noen egennavn beholdt Sin Q til tross for endringen til vanlige ord: Qvist, Quist, Husqvarna, Quenby, Quinby, Quintus, Quirin og Quirinus. Andre bruksområder inkluderer noen lånord som beholdt Q, for eksempel queer, quisling, squash, og quilting; student vilkår som gasque og utenlandske geografiske navn som Qatar.
bokstaven W er sjelden. Før Det 19. århundre, W var utskiftbare Med V (W ble brukt I Fraktur, V I Antiqua). Offisielle ortografiske standarder siden 1801 bruker Bare V for vanlige ord. Mange familienavn holdt Sin W til tross for endringen til vanlige ord. Utenlandske ord og navn bringe i bruk Av W, spesielt kombinasjoner med webb for (World Wide) Web. Svensk sortering tradisjonelt og offisielt behandlet V Og W som ekvivalent, slik at brukerne ikke ville ha å gjette om ordet, eller navn, de søker ble stavet Med En V Eller En W. De to bokstavene ble ofte kombinert I sorteringsrekkefølgen som Om De var Alle V eller Alle W, til 2006 da Den 13.utgaven av Svenska Akademiens ordlista (det Svenske Akademiets Ortografiske Ordbok) erklærte en endring. W ble gitt sin egen seksjon i ordboken, Og w = V sorteringsregelen ble utdatert. Dette betyr at svenske bøker trykt før 2006 ville gruppere W Med V i indeksen, og de fleste svenske programvare publisert før 2006 ville behandle de to som variasjoner av et enkelt tegn når du sorterer tekst.
bokstaven Z er sjelden, brukt i navn og noen få lånord som zon (sone). Z ble historisk uttalt /ts/. Ved 1700 hadde dette fusjonert med / s/. Som Et resultat ble Z erstattet Av S i 1700. Z ble i stedet brukt i lånord for historisk / z/. Ifølge Wikipedia på Bokstavfrekvens er Z den nest minst brukte bokstaven på svensk, før Q.
Aksenterte bokstaver [Rediger/rediger kilde]
I Tillegg til de grunnleggende tjueseks bokstavene, inkluderer A-Å Det svenske alfabetet Å De er forskjellige bokstaver på svensk, og er sortert Etter Z som vist ovenfor. Fordi de ikke markerer grammatisk variasjon, som umlaut kan i tysk ortografi, eller separate stavelser, som diaeresis, er det ikke strengt riktig å kalle dem umlauts, til tross for mangel på et bedre begrep på engelsk. Umlauted ü gjenkjennes, men brukes kun i navn av tysk opprinnelse, samt låneordet mü. Det er ellers behandlet som en variant av y og kalles en tysk y. på svensk er y en vokal, og uttalt som sådan (/y:/ som i yta). I noen få uendrede engelske lånord brukes y for konsonanten / j/, etter engelske stavelsesregler, men det er uvanlig.
utenlandske bokstaverrediger
selv om det ikke er i det offisielle alfabetet, er á et svensk (gammeldags) brev. I innfødte svenske personopplysninger brukes også ü og andre.
tegn à (som brukes bare i noen sjeldne ikke-integrert loanwords som à, fra fransk) og é (brukt i noen integrerte loanwords som idé og armé, og i noen etternavn som Rosén eller Löfvén) regnes som varianter av en og e, henholdsvis.
for utenlandske navn, ç, ë, í og mange andre kan brukes, men blir vanligvis konvertert til c, e, i, o osv.
svenske aviser og magasiner har en tendens til bare å bruke bokstaver tilgjengelig på tastaturet. à, ë, etc. er tilgjengelige på svenske tastaturer med litt innsats, men vanligvis ikke æ og ø (brukt på dansk og norsk), så blir de vanligvis erstattet av ae eller ä og ö. Nyhetsbyrået TT følger denne bruken fordi enkelte aviser ikke har teknisk støtte til æ og ø, selv om det er anbefalt å bruke æ og ø. Bokstaven Æ ble brukt i tidligere svenske skriftsystemer, da det generelt var mer likhet mellom De Skandinaviske språkene.
Det svenske folkeregisteret har tradisjonelt brukes bare de bokstavene a–z, å, ä, ö, ü, é, slik at innvandrere med latinske bokstaver i navnene deres har hatt sin diakritisk merker strippet (og æ/ø konvertert til ä/ö), selv nylig mer diakritiske tegn er tillatt.
forskjellen mellom dansk/norsk og svensk alfabet er at dansk/norsk bruker variant Æ i stedet for Ä, og variant Ø i stedet for Ö. I tillegg er sorteringsrekkefølgen for disse tre bokstavene forskjellig: Æ, Ø, Å.
håndskrevne kursive alfabetetedit
I tekstet håndskrift skal prikkene være tydelig skilt, men forfattere erstatter dem ofte med en linje: Ō, Ā.